Veien videre etter Kortfilmfestivalen

Etter premiere på Kortfilmfestivalen i 2020 har Hva er en kvinne? blitt sett av over 100.000 på nett og solgt til flere land.
– Jeg liker muligheten kortfilm gir til å eksperimentere, sier filmskaper Marin Håskjold.

Er du blant dem som har gått glipp av Hva er en kvinne? Marin Håskjolds kortfilm finner sted i damegarderoben i en svømmehall. Der oppstår intens meningsutveksling når det blir oppdaget at en av svømmegjestene er en transperson. Er hun en kvinne? Har hun rett til å være der? Hvor skulle hun ellers være? Bør noen være redd eller krenket – og i så fall hvem? Dialogen er basert på diskusjoner i kommentarfelt på nettet. Men selv om spørsmålene er velkjente, rekker filmen på sine 14 minutter å snu opp-ned på vante forestillinger og så frøene til en diskusjon som kan fortsette også etter slutt-tekstene. Filmen har seinere blitt plukket opp av Aftenposten, hvor 100.000 har sett den, og den vant pris for beste norske film på Minimalen kortfilmfestival i januar.

Director Marin Haaskjold
Marin Håskjold Foto: David Krøyer

Gratulerer med så mye positiv oppmerksomhet rundt filmen! Hvordan opplevde du premieren, og hva trakk deg til Kortfilmfestivalen?

Takk! For å være ærlig var jeg usikker på om jeg skulle trekke filmen da festivalen i fjor ble heldigital – det virket skummelt å bare ha den på nett. Også fordi den i seg selv er basert på kommentarfelt. Jeg fryktet å miste den kollektive opplevelsen og publikumsmøtet du får i en kinosal. Men jeg ville ikke vente, og siden fysisk visning var umulig lot jeg den bli vist og angrer ikke på det. Kortfilmfestivalen er en utrolig fin og inkluderende festival hvor jeg har deltatt med film tidligere, i 2017 og 2018 med I kveld er det lov å være mann. Det som er så gøy i Grimstad er samværet med andre filmskapere og det å møte nye folk i bransjen. Det merker jeg at jeg savner.

Filmen din er vist på en rekke festivaler seinere – fortell om det!

Noen få uker etter festivalen hadde den en fysisk premiere på Vega Scene i Oslo, i regi av Fotogalleriet, som er min distributør. Pandemien gjorde det ekstra vanskelig å få vist filmen fysisk, og jeg synes det er vanskelig å orientere seg i mengden av internasjonale festivaler. Hva skulle jeg gjøre med filmen nå? Med den visningen følte jeg at det kom ny energi inn i prosjektet. Og heldigvis tok flere internasjonale festivaler kontakt med meg etter Kortfilmfestivalen. Så ble filmen tatt ut til Nordisk Panorama høsten 2020, og etter det tok enda flere kontakt.

Du har både en norsk distributør og en internasjonal salgsagent for filmen. Hvordan kom det til, og hvordan har det hjulpet deg?

Fotogalleriet kjente jeg til fra før; de jobber mest med fotografi, men ønsker å promotere mer film. Jeg opplever i det hele tatt at interessen for kortfilm øker, både i bransjen og blant folk flest. Mange publikummere som kanskje ikke ville ha dratt til Kortfilmfestivalen i Grimstad så filmen min digitalt i fjor også. Den internasjonale agenten kom på banen etter jeg deltok på et speed dating-opplegg på Minimalen i 2020. Agenten Salaud Morriset var interessert i materialet jeg hadde da, og tok også inn den forrige filmen min. Jeg trodde jo den hadde levd sitt liv ferdig og ikke hadde mer potensial! De har solgt den til strømmetjenester, til TV-kanaler og til skoler og andre utdanningsinstitusjoner, mens jeg gjør festivaldistribusjonen selv. Mens Hva er en kvinne? er solgt til Altibox, til Canal+ og YLE i Finland og flere andre. Det er veldig gøy! Tidligere hadde jeg ikke tenkt tanken på å tjene penger på en kortfilm i ettertid.

Trans woman in locker room
Stillbilde fra Hva er en Kvinne?

Hva slags respons har du fått etter visningene på Aftenposten?

Jeg har blitt kontaktet av alt fra faren min sine kolleger til folk som jobber i FRI, og bare fått gode tilbakemeldinger. Fordelen med Aftenposten er at filmen vises til folk som i utgangspunktet ser etter nyheter, og som blir interessert i en film med et så aktuelt tema. Og jeg var heldig med tidspunktet, siden filmen ble vist samtidig som debattene gikk om J. K. Rowlings innlegg i trans-debatten og diskusjoner om transpersoner i idrett.

Hva tiltrekker deg til det korte formatet, og hva jobber du med nå?

Jeg liker muligheten det gir til å eksperimentere. Fordi spilletida er kort, kan jeg raskt skape interesse og nå ut. Å utforske tematikk gjennom filmmediet er det viktigste i min kunstpraksis, og jeg bruker også mye improvisasjon i utformingen, som er lettere i et kort format. Spillefilmen er i ferd med å miste noe av sin status, tror jeg, siden mange flere ser serier med 20 minutters episoder, og folks vaner har endret seg mye bare det siste året. Det gir muligheter også til kortfilmen.

Akkurat nå utvikler jeg en ny film gjennom Mediefabrikkens Ulike Blikk-ordning. Det innebærer et stipend og deltakelse i en arbeidsgruppe. Prosjektet mitt handler om fortidas hekseprosesser, så det viderefører tematikk som jeg alltid har jobbet med, nemlig utenforskap, bare satt i en annen tid. Hva skjer når et helt samfunn mener at din eksistens ikke passer inn? Hvorfor led så mange kvinner under hekseprosessene, og hvordan opplevdes det for dem? Trodde de selv at de kanskje var hekser og hadde magi? Det er spørsmål jeg er opptatt av.